Profilbilde.jpg

Angela Schrøder

Jeg står bak Livet som Krølltopp!

Hallo.

Velkommen til Livet som Krølltopp, bloggen hvor jeg dokumenterer livet i form av the struggles og the not so struggles. Nyt lesingen og send meg en melding på Instagram om du har noe på hjertet.

Instagram Nametag.JPG
Jeg er ensom

Jeg er ensom

Debatten om dette innlegget skal publiseres eller ikke har gått gjennom hodet mitt tusen ganger allerede.

Et av «verdiordene» jeg har for bloggen er ærlighet, og når jeg i den siste tiden ikke klarer å skrive på grunn av hvordan jeg har det, føler jeg at det er på sin plass å legge ut dette. At det er én person der ute som kjenner jeg igjen er jeg helt sikker på, men det er nok mange flere enn kun den ene... 

Jeg er ensom.

Ensom i en verden fylt av mennesker. Dette har jeg hørt om når jeg tenker meg om, at man kan være ensom selv om det er mennesker rundt en. Jeg jobber i en butikk hvor jeg bruker hele arbeidsdagen min sammen med andre. Jeg snakker med folk hele dagen; kunder, ansatte, andre som er på jobb på senteret. Alle kjenner meg som en sosial og glad person, som alltid smiler og byr på meg selv. Men ingen kjenner meg.

På jobben er jeg sjefen.

Der mange andre møter venner og får «sosial stimuli» på arbeidsplassen, opplever jeg ikke det samme. Jeg er ikke venner med de jeg jobber med på samme måten andre er, jeg er den som tar samtalen tilbake til jobben når den sporer av, den som delegerer oppgavene og som tar de vanskelige avgjørelsene. På fritiden er det ikke de fra jobben som spør om vi skal finne på noe, naturligvis. De har egne liv, og det hadde vært rart om jeg skulle vært en del av det i hverdagen.

Etter jobb drar jeg på trening.

I Crossfit boxen med det supergode miljøet, der alle er inkludert. Selv om jeg har trent der i 6 år, vet ikke folk hva jeg heter. Vi smiler og sier hei og spør “skal du på timen?” Vi skal alltid på timen. Det løftes, svettes og heies på hverandre, og jeg har helt ærlig prøvd å bli venner med folk der, uten hell. Det tar tid å bygge vennskap, jeg er ikke sånn at jeg går bort til en tilfeldig person og spør om vi skal finne på noe utav det blå. Jeg prater med folk, går bort til ukjente, spør om vi skal teame sammen i Team 2-øktene og kan tilpasse min timeplan etter når de ønsker å gå. Men så slutter de, eller flytter vekk eller noe, og her sitter jeg etter alle disse årene, fremdeles “venneløs”.

Jeg har prøvd å bli venner med ukjente.

Det finnes grupper på Facebook for å få seg venner, og til tross for mitt hat mot “tur”, har jeg vært på tur med personer jeg aldri har møtt før. Det har vært byttekveld i Arna, jeg har vært på kaféer og restauranter med folk jeg ikke kjenner i det hele tatt. It never sticks.

I min egen fritid har jeg én venn jeg er med regelmessig.

Det finnes en person jeg møter en gang mellom hver måned og annenhver måned. Det finnes andre venner også, studievenner eller venner til kjæresten, og jeg prøver å invitere til å finne på noe, men folk er opptatt. Jeg forstår det, de er opptatt med sine egne liv og gjøremål. Folk har hund, barn eller egne mål de jobber med å nå.

Invitasjoner

I påsken ble jeg invitert til å feire en venninnes bursdag, og jeg fikk ikke dette med meg før 3 timer før det hele startet. Jeg ble så glad! Om jeg ville komme? Selvfølgelig skulle jeg komme på bursdagsfeiring! Hun var imponert over min spontanhet, ikke visste hun at det forrige jeg var invitert til før det var julebordet vi hadde i desember. Det høres kanskje fjernt ut for noen, men jeg kan ikke si at jeg er sosial verken hver uke eller hver måned. Personen jeg treffer oftest er fysioterapauten min, som like gjerne kunne vært en annen form for terapaut for hun skal finne ut hva som er galt med meg.

Nå har jeg sagt det, jeg er ensom.

Det skal hjelpe å sette ord på det, ta kontroll over situasjonen og så videre. Med dette ønsker jeg meg ikke medlidenhet, jeg ønsker å stå fram, slik at dere andre som føler det samme ser at dere ikke er alene. Hva gjør man på når man er ensom? Scroller. Det scrolles i timevis, og at alle har det så utrolig fint i disse sosiale mediene hjelper selvfølgelig å bygge opp under min ensomhet. Folk er på tacokvelder, fjellturer, trening eller reise – ja man gjør hva som helst sammen ser jeg. Mens jeg sitter hjemme nok en lørdag alene, eller tilbringer nok en sommerferie med ingen andre enn hunden min.

#blessed | no. 2

#blessed | no. 2

Møt Bilbo

Møt Bilbo